Tap i serieåpningen igjen med 2-1 mot nyopprykkede Hammersborg

For 5. år på rad taper vi seriepremieren med 1 mål. Kampen var jevnspilt nok spillemessig, men vi knuser hjemmelaget på sjansestatistikken uten at det gir oss poeng eller annet enn et såret ego. Når vi ikke klarer å score på noen av de dusinvis store 100% sjansene vi produserer ligger det i fotballens natur å bli straffet til slutt. Makan til sjansesløsing. Innsatsen var god, en del spilte bra og noen presterte godt under pari. Og det var desverre ikke godt nok mot et lag vi skulle ha malt i stykker.

Fagerborgs lag: Jakob- Ole Marius, Sigve, Eirik G, Vedran- Kim, Petter, Eirik B- Lars J, Lars K, Wold. Innbyttere: Kristoffer, Kim G, Andreas S.

Serieåpning betyr at alle stiller med blanke ark, friske ben, masse overskudd og friskt mot der 70% av lagene er sikre på at i år er det dem som skal rykke opp. Det er først etter 5-6 kamper man ser hvilke lag som er godt trent, har utholdenhet og en god nok stall til å stå distansen. en trend kan man se tidlig, men de første kampene er også preget av mye tilfeldigheter. Formaningene om å holde seg i gang i påsken har vært mange, og noen så da også friske ut mens andre så ut som de hadde nok med å komme seg etter den halvslappe "komme i gang igjen treninga" fra søndag.

Vi får ikke satt høyt press de første 5-6 minuttene. Kollektivt beveger vi oss for sent inn i situasjoner, utydelig og halv slapt press blir for dårlig og de første 10 minuttene er Hammersborg best. De får da også en tidlig ledelse på et langt innkast, tapt duell og mål. Utover i omgangen tar vi mer over og sjansene kommer som perler på en snor. Wold, Lars J, Kise får alle en rekke muligheter fra god posisjon, men enten ruller ballen på feil side av stanga eller så somler vi for mye i avslutningene slik at forsvarspillerne kommer på plass. Sigve header en ball over streken, men en forsvarspiller redder den før den når nettet og selv om begge lag stopper opp i forvisning om at utlikningen var et faktum, var ikke verken dommer eller linjemann overbevist slik at ballen til slutt blir ryddet unna når hjemmelaget skjønner at dommeren ikke kommer til å blåse mål. Omgangen avsluttes med at vi er alene med keeper 3 ganger, men 0-1.

Allerede etter 30 min begynte Hammersborg å henge etter fysisk og bruke lang tid på alle døballer. Så betinget optimisme mot 2. omgang. Vi starter også friskt og får et par gode sjanser før utlikning etter 10 min da ball og løp i bakrom endelig stemte 100%. Wold setter den. Etter dette gir vi fra oss mye initiativ igjen, sliter i duellspillet og pådrar oss en uendelighet av frispark fordi vi kommer for seint inn i situasjoner. Forsvaret rydder dog opp og Hammersborg er i liten grad i nærheten av sjanser bortsett fra noen forsøk fra distanse. Vi får også gode overgangsmuligheter, men sliter med timing og bevegelse mot et forsvar som ikke holdt samme standard som fremover på Hammersborg. 15 min før slutt får vi en bak igjen. Vi bryter og mange mann er på vei fremover, istedet for lengderetningsball kommer en tversoverpasning rett i Hammersborg bein som fra 40 meter legger en lobb over Jakob som heller ikke oppfattet situasjonen kjapt nok. De siste 10 minuttene er en sjansekavalkade av en annen verden, 2-3 ganger alene med keeper, redding på strek, treverket, cm utenfor og 7-8 sjanser på like mange minutter gav oss intet annet en frustrasjon og 0 poeng.

Hva kan vi så lære av dette? 1. Høyt press er bare effektivt dersom vi er ekstremt aggressive og alle er årvåkne. Alle frisparkene vi pådrar oss vitnet ikke om det. 2. Mål stenger kampene, eller åpner dem opp- hadde vi hatt normal utteling i 1. omgang hadde vi fått åpnet opp kampen i stedet for å gi hjemmelaget mulighetene til å være kompakte. 3. Alle kampene i denne maratonen kommer til å bli jevne og tøffe inntil et lag er knekt- dvs 11 mann må være fysisk og mentalt 100% til stede fra først stund. Ellers blir det ikke poeng.