Fagerborgs historie

1914-1918 - Den spede begynnelse
14.mai 1914 ble idrettsgruppen innenfor Fagerborg Ynglingeforening stiftet. Hendelsen ble markert ved at det ble bevilget den nette sum av 18,00 kr til innkjøp av en fotball for å få trent på Hovedøya en gang i uken. Stifterne var en guttegjeng i 14/15 års alderen og det var kun treninger som sto på programmet de to første årene. I 1916 ble det besluttet å ta steget videre. På et medlemsmøte i Menighetshuset i Sporveisgaten ble det bestemt å opptre som en selvstendig klubb under navnet "Fagerborg Ballklub". Klubben fikk en utfordrende start da det grunnet få fotballbaner i hovedstaden kun var et fåtall av klubbene som ble tatt opp og godkjent i Oslo fotballkrets. Fagerborg fikk avslag på søknaden både i 1916 og 1917, men ble til slutt sluppet inn i varmen høsten 1918 (kun 4 klubber av 25 søkere ble tatt opp).

Det første styret i 1916:
Formann - Alf Hofgård
Viseformann - Ørnulf Christensen
Oppmann - Sverre Gundersen
Kasserer - Erik Damm
Sekretær - Harald Halvorsen


1919-1936 - Klubben finner sin plass i seriespillet
På denne tiden ble det spilt regionale kretsserier og Fagerborg startet i 1919 på nivå C. Gutta feide rent bord med motstanderne den første sesongen og plasserte seg så på nivå B. De 17 neste årene befestet klubben seg som et godt lag på dette nivået og var i flere sesonger meget nære å rykke opp til øverste nivå. En av klubbens grunnleggere vokste seg etter hvert til å bli en av de største Fagerborgpersonlighetene gjennom tidene. Harald Halvorsen var med fra klubbens første spark på ballen, står bokført med både flest kamper og scoringer i klubbens historie og fikk i tillegg med seg en landskamp for Norge i 1925 (1-0 seier over Finland). I 1932 fikk klubben for første gang delta i NM, det endte med exit i 1.runde mot kretsmesterne Pors Grenland. I jubileumssesongen i 1934 (20 år) engasjerte klubben den tidligere Tsjekkiske landslagsspilleren Vilda König som trener. König var en stor ressurs for klubben, men maktet likevel ikke å lede laget opp på øverste nivå. Med til historien hører det også til at han samtidig var hovedtrener for Vålerenga. Juniorlaget presterte godt utover på 30-tallet og var blant annet i kretsfinalen i 1936.


1937-1950 - Oppblomstring og omlegging av seriesystemet
I 1937 besluttet fotballforbundet å legge om til et landsomfattende ligasystem og klubben kvalifiserte seg til spill i 1.divisjon i 1938. Hovedserien var øverste nivå, Landsdelsserien nest øverst, og 1.divisjon under der igjen. I 1940 støttet også Fagerborg opp om idrettsstreiken, men mot slutten av krigen ble flere og flere illegale kamper gjennomført. Fra 1945 fulgte det flere sesonger med en jojo-tilværelse mellom datidens 2.- og 3.divisjon. Fagerborg som klubb vokste seg etter hvert stor og stilte på det meste (1947) 3 seniorlag, et ungdomslag, 2 juniorlag, 2 guttelag, 2 småguttlag, et lilleputtlag i tillegg til et oldboys lag, så rekrutteringen var det ikke noe å si på i glansdagene. I tillegg til fotballen ble det om vinteren stilt 4 bandylag, 3 ishockeylag og klubben hadde også en rekke gode langrenn- og slalomkjørere. En periode hadde klubben også to håndballag for damer.


1950-2000 - Tøffere tider og klubbens nye tilværelse
Fra 1950-tallet gikk klubben tøffere tider i møte. Oppslutningen og rekrutteringen dalte og det var i hovedsak kun a-laget som bar Fagerborgtradisjonene videre. Da forbundet igjen la om seriesystemet i 1957 ble klubben liggende i 5.divisjon (tilsvarende dagens 4.div). Fra 60-tallet fikk klubben igjen en liten opptur da nåtidens mr.Fagerborg Arne Dahlsrud brettet opp ermene og trådte inn i styre og stell. Dermed fikk man igjen en junioravdeling på beina igjen.
Levert av IdrettenOnline